BREV TIL MUNCH #1: «Vielleicht erinnern Sie…»
Det neste året publiserer Munchmuseet over 4000 av brevene Munch mottok mens han levde. Vi ber deltakerne i prosjektet å fortelle om sine favoritter i tekstarkivet eMunch.no. Først ut: Elin Kittelsen, medarbeider i tekstprosjektet på Munchmuseet.
Du har valgt et brev fra 1913, skrevet av August Macke. Hvem var han?
August Macke var en tysk kunstner som falt i 1.verdenkrig. Han var utdannet ved kunstakademiet i Düsseldorf, og er kanskje best kjent for å ha etablert
kunstnergruppen Blaue Reiter sammen med Vasilij Kandinskij og Franz Marc i 1911. Han var 26 år da han skrev dette brevet i 1913. Munch var da 50 år.
Skrev Macke og Munch mye til hverandre?
Nei, dette er det eneste bevarte brevet vi har i samlingen. «Vielleicht erinnern Sie sich meiner Bekanntschaft von der letzten Sonderbund ausstellung in Köln», åpner Macke brevet med. Altså: Kanskje husker du meg fra Sonderbund-utstillingen i fjor? Der hadde både Munch og Macke deltatt med verk.
Munch var en stor inspirasjonskilde for Macke og hans gruppe. Det virker som om brevet betydde mye for Munch. Mange år senere, i 1934, nevner han Mackes brev i et lite notat. «Den tyske maler Macke der faldt i krigen skrev til mig – Vi bærer Dem på vore skjold». Her siterer han nettopp dette gamle brevet. Da har det gått over tjue år.
Hva var det ved dette brevet som fanget interessen din?
Brevet sier mye om Munchs sentrale posisjon i Europa på denne tiden. Macke beskriver sin beundring for Munch, og inviterer ham til å delta på en utstilling sammen med blant annet Picasso, Nolde, Kandinskij, Kirchner, Marc og Henri Rousseau.
Samtidig er brevet et lite glimt inn i en historisk epoke som går mot slutten. Året etter bryter krigen ut i Europa. «Mit kjære Berlin er ligesom indrammet af en blodig Ramme», skriver Munch om krigen i et brev fra 1914-15. «Min gode elskværdige Ven Macke den kubistiske Maler er osså falden».
Macke hadde blitt innkalt som soldat og falt i Frankrike allerede i september 1914. Franz Marc falt to år senere, Kirchner ble dimittert fra tjeneste etter et mentalt sammenbrudd, mens Kandinskij reiste hjem til Russland. Det Europa Macke beskriver i brevet var borte da freden kom.