“Heter det M[u]nch eller M[o]nch?” av Hilde Bøe

Når man forteller at man arbeider på Munch-museet er ofte det første spørsmålet man får – ”Men sier dere M[u]nch eller M[o]nch da?” – og opp gjennom årene har dette spørsmålet vært diskutert både i media, blant kunsthistorikere og blant folk flest.

Det er umulig å vite hva Edvard Munch selv mente om dette, til tross for at biografer og slektninger senere har hevdet både det ene og det andre. Munchs slektninger i familien Munch-Ellingsen har insistert på u-lyd, mens Munch-slekten for øvrig for det meste bruker og har brukt o-uttalen.[1] Ingrid Alver Gløersen, som var en venn av Munch, hevdet helt bestemt at han presenterte seg som ”Monk”.

I tittelen på essayet ”Un peintre Norvégien M. Edvard Munch”[2] (1906) har forfatteren William Ritter etter Munchs etternavn satt inn en fotnote som lyder: ”Prononcer Mounk.” På norsk ”Uttales Monk.” Ritter traff nok Munch personlig i Praha i 1905, og han ga sine lesere en guide til uttale basert på den måten han hørte navnet uttalt.

Munch ble stadig offer for nidviser i sin samtids vittighetsblader. Og, påpeker museets forskningbibliotekar Lasse Jacobsen, når det rimes på Munch inneholder alle rimene uten unntak en o-lyd.

I Munchs tekster finnes det en litterær figur kalt Munk/Munken,[3] som sannsynligvis er basert på Munch selv. Denne figuren kler seg ut som munk ved et maskeradeball. Munch likte nok å leke med dobbeltbetydningen som ligger i etternavnet, men hvorvidt det bestemmer om han uttalte det med u eller o er ikke helt godt å si. I norsk dagligtale har munk blitt uttalt og blir fortsatt uttalt med o, men som Finn-Erik Vinje skriver, vet vi fra samtidige kilder at i ”den soignerede udtale” på 1800-tallet kunne ord som munk bli uttalt med u.

– Men muligheten for at Munch selv rett og slett ikke var konsekvent er jo også til stede.

Munch-museet er av den oppfatning at folk får si det som faller dem naturlig – vi ønsker ikke å være ”politi” i hverken den ene eller andre retningen. For Oslo- og østlandsfolk vil det i våre dager utvilsomt være naturlig å si M[o]nch.